Merzbow

Støy med full kraft, og den underlige klarheten inni den.

Siden 1979 har Masami Akita gitt ut musikk som Merzbow: et kokende hav av nådeløse teksturer og skjærende lyd som stadig strømmer frem. Den enorme produksjonen, med over 500 utgivelser, lar seg ikke enkelt oppsummere. Og kanskje er det nettopp poenget.

Akitas lydunivers henter impulser fra progressiv rock, fri jazz, moderne klassisk musikk og musique concrète, men også fra BDSM og japansk bondage-estetikk. Musikken beveger seg mellom avantgarde, industriell og ekstrem lydkunst. De senere årene har arbeidet hans vært preget av et engasjement for dyrerettigheter og miljø, blant annet i albumserien 13 Japanese Birds.

Når ørene først venner seg til frekvensene, åpner Merzbows tette lydvegger for en uventet skjønnhet og klarhet i kaoset. Støy så konsentrert som dette blir også en slags visjon.

Vil du vite mer?

• Merzbow har navn etter Kurt Schwitters’ Merzbau, en arkitektonisk installasjon bygget av funnet gjenstander som vokste gjennom kunstnerens hjem i Hannover fra 1920-tallet av. Den ble alltid større, og aldri ferdig.
• Med over 500 utgivelser fremstår Merzbow mindre som en katalog enn som en akkumulasjon. Selv formatene er blitt en del av Merzbow-mytologien, fra enorme bokssett til den berømte én-eksemplarsutgaven av Noisembryo fra 1994, forseglet inne i en bil.
• Norge har sin egen historie med dette lyduniverset. Lasse Marhaug, som fremfører sitt 24-timers konsert Trash This Temple under Ultima i år, har samarbeidet med Merzbow og har vært en sentral skikkelse i den norske støyscenen siden tidlig 1990-tallet.
• Støykonserter er høylytte, og ørepropper vil være tilgjengelig. Ved ekstremt volum blir lyden fysisk: du kjenner den i brystet, kjeven og skjelettet. Når ørene tilpasser seg, kan det som først virker som kaos begynne å avsløre tekstur, rytme og noe som nærmer seg ro.